En kveld med lydighet

I dag har vi gått Triangelcup. Det er en uoffisiell trippelkonkurranse i lydighet, som en trekamp mellom klubbene Moss, Drøbak og Follo. Pepita og Zoe debuterte i klasse 3, og det gjorde Fie også. Det ble en fin kveld for oss alle. Alphi var først i ringen og det gikk langt over forventning i klasse 1. Hun oppnådde sin første uoffisielle 1. premie, og bortsatt fra at stå under marsj ble sitt under marsj (=0 på øvelsen), fikk hun bare 9, 9,5 eller 10 på øvelsene. Vi hadde en god følelse i ringen, og nå gleder vi oss til å prøve oss offisielt, selv om vi har prøvd å trene mest jakt og mindre lydighet. Men med litt begrensa tid og mulighet er lydighet et godt valg. Du kan trene alene, du kan trene hvor du vil og du kan trene korte økter. Perfekt i en travel hverdag. (I tillegg til at både jeg og hundene syns det er liddelig gøy da). Derfor har vi også meldt oss på lydighetslaget til Retrieverklubben i Oslo. Første samling for denne var sist mandag. Det var moro og vi gleder oss til fortsettelsen etter påske.

I klasse 3 ble det mye moro og god lydighet for Zoe og Pepita. De to ser ut til å være nesten uadskillige også når de konkurrerer. Pepita endte på 229,5 poeng - Zoe på 228. Ryktene vil ha det til at de med dette ble nr. 2 og 3 av 7 i klasse 3. Hurra for de to. De nulla i hver sin øvelse, Pepita på ruta (som fryktet) og Zoe på metallen (som forventet). De fiksa neseprøven som bare det, men hadde solid med framdrift på avstand. Zoe hadde forresten dagens aller beste ruteøvelse, også elitehundene tatt i betraktning (og her er Pepita skikkelig misunnelig!!!) 8,5 ble det. Karakteren på ruteøvelsen ganges med 4, så det er en viktig øvelse. Neseprøven ga 8 for Zoe, og hun var også en av få med full pott på fellesdekk. Alt i alt første forsøk i klasse 3 på begge og 2. premiering. Well done.

Og så avslutter vi med rosinen i pølsa, nemlig Penny. For andre gang i sin elitekarriere klarte hun å ta uoffisielt cert og 1. premie i elite. 262,5 poeng, uten en eneste null og 1. plass (av to da :-)) . MEN, fremdeles hengehode på fri ved fot. På meg virker hun faktisk usikker på hva som skal skje lenge i øvelsen, henger litt, titter litt på kjegler, men tar seg veldig opp på slutten av øvelsen. Lurer på hvordan jeg kan gjøre henne tryggere på øvelsen?? Det har jo starta med fri ved fot i absolutt alle konkurranser vi har startet i fra klasse 2? Ikke vet jeg, men gode råd taes i mot med takk. Penny virker å være LANGT mer på nett, glad og konsentrert resten av programmet, men fri ved fot som hun elsker å gå på trening, ikke inni ringen gitt.
PS: Og Tonje, det var ikke en mm framdrift på avstandskommandering. Jeg var dessverre litt slurvete med henda mine så vi måtte dobbeltkommandere fra dekk til sitt (sitt ble først stå), men Penny utførte øvelsen rett og slett perfekt....