Det går alltid et tog....

Lørdag morgen 08.30 svinger jeg av fra E6 inn til Moelv, vi har litt dårlig tid, men skal rekke akkurat fram til briefing for klasse3 liten hopp i Limtrehallen. Jeg svinger av og bratt til venstre, og plutselig virker liksom ikke bilen lenger. Motoren går, men vi kommer ingen vei, vi seiler nedover en liten bakke og får akkurat manøvrert meg inn på bensistasjon. Det aner meg at dette ikke lar seg fikse på noen strakser. Men; når man har stått opp klokken 06.00 for å kjøre 20 mil for å gå agility i 40 sekunder, ja da prøver man å rekke det, bil eller ikke bil. Pepita og jeg løper den siste kilometer til hallen, jeg får akkurat sparka av meg vinterklærne løpt gjennom briefingen og som tredje startende er vi i gang... Vi kommer oss gjennom, men trøbler skikkelig i slalomen. Igjen. Nå skal Pepita og jeg trene slalom. Så bærer det ned til bilen og Penny og Alphi som venter baki. Vi får ringt Viking, og etter en drøy halvtime kommer han og henter den lille røde fare på 4 hjul. Sa tar vi firebente beina fatt opp til hallen igjen. Her venter vi på at Pepita skal gå sitt andre agility løp for dagen, mens vi leter etter noen som kanskje skal i retning Drøbak den ettermiddagen. Vi finner ingen å haike med, men satser på NSB. Pepita går et veldig bra agilityløp. Petter Nordlien hadde satt opp noe en vel kan kalle en Nordlien-spesial, vi takla de fleste brasene. Dessverre har Eva det med å veive litt for mye med kropp i svinger med hopp kombinasjoner, så det blei to riv på oss, men bare 5 sekunder etter vinneren er vi faktisk fornøyd med. Det beste med løpene er at jeg mener å se at den lille treninga vi har fått gjort de siste to ukene ser ut til å ha virka. Når du ikke har border collie eller sheltie, men likevel har lyst til å hevde deg i den ypperste divisjonen krever det kreativitet og kompetanse om egen hund og ikke minst rase. Det er noe helt annet å trene og konkurrere med en spaniel, og triksene bc- og sheltiefolket bruker på sine hunder virker rett og slett ikke på en spaniel, eller verre, treningen gjør oss dårligere ikke bedre. Veldig interessant dette om jeg kan skrive det selv? Vi endte vel opp som nummer 12 og 14 i løpene våre, og oppnådde en 2. premiering i agility. Men nå skal det trenes, enda mer :-) Og et av hovedtriksene vi nå bruker er at vi setter opp godbitskål i enden av en kombinasjon, og baklengskjeder oss gjennom vanskelighetene. Ganske moro er det også faktisk.
Om vi kom hjem? Ja, da klokken 19.00 var vi hjemme. 15.33 forlot vi togstasjonen i Moelv, en amerikaner på fanget, en golden på sete ved siden av oss med hode i fanget og en golden pesende på gulvet. Stakkars Penny, hun syns ikke det er veldig gøy å kjøre tog. Pepita syns det var stor stas å se Norge fra togvinduet, Alphi lurte en liten stund på hva Penny var så engstelig for og så sovna hun. På Oslo S gikk vi rett over i toget til Ås, og ca. halv syv henta Trudy oss. Så får vi håpe verkstedet på Hamar får gjort en BILLIG og grei reparasjon på det røde vidunder.

Og søndag var to av valpene i aksjon, Amandus og Nora. Mer om det kan du lese på valpebloggen.