Kort lørdagsrapport

(Bildet fra Aalesund forrige helg. Foto: Aiyana Lea)

I dag har Pepita og Penny vært i ilden på Oslo hundeshow. Et fantastisk arrangement av Stovner hundeklubb, forresten. Blide arrangører fra morgen til kveld, med 1700 "starter" gjennom helgen. Gratulerer allerede med flott arramgement. Pepita gjorde sakene sine bra. Med en litt mindre nervøs fører (=eva) kunne det gått riktig så bra. Likevel er vi meget godt fornøyd med vår 6. plass i hopp 2 liten. Pepita hadde bare en feil i slalomen, slike feil suger tid, og det ble et drøyt sekund tidsfeil. MEN vi var bare 1,5 sekund bak raskeste hund i klassen. Banen var satt av nederlandsk dommer, vanskelig og uvant. Men det var MEGA gøy. I agility klasse 1 gikk Pepita fort og bra, og bare en liten felle eva hadde oversett skilte mellom supert løp og disk. og da ble det disk. :-). Penny syns absolutt ikke noe om varmen opp mot 30 grader på Rommensletta. Hun virka ok før start, men vel inne i ringen var det bare tragisk rett ut sagt. BROR Balder derimot spruta til i varmen, og med null 0 og 248,5 poeng kryper hans tadig nærmere målet som er 1. premie og cert. Grattis til Karin og Balder, vi krysser fingre for at det lille ekstra kommer! :-) Penny og jeg brøt etter innkalling, men fikk sende henne ut i ruta og løp ut og rosa der. Enten varmen, eller så har hun fått overdose av krav i konkurranse ringen, eller eller. Til uka er det uoffisell triangelcup vi får se an forholdene. Kanskje vi skal ta en sjekk hos kiropraktor Kristin Halle også. I morgen skal Pepita debutere i klasse 2 agility, og Zoe skal i ringen på sheltiespesialen i Brumundal.

Bilder fra Aiyana

Masse bilder av Alphi og meg i ringen i helgen, tusen tusen takk Aiyana! :D

2 x hp og klasse 2

Vakkert til fjells; Alpenglow Tally-Ho of Kelimoor, 2 x hp

FAMILY: Alphi, pappa Tally, onkel Djembe og mamma Sassy.

Pepita debuterer i klasse 2. Fantastisk glede og fart!

Kort rapport fra Sunnmøre.: Lørdag, Alpenglow Tally-Ho of Kelimoor: 2. jkkl med hp, Leeland Queen of art, 3. btk, Statesman Deep Purple 1. pl. og 1. pr. i agility, 2. plass 1. premie agility hopp. Dermed er Pepita klar for klasse 2 i både agility og hopp. :-)


Søndag: Pepita debuterer i klasse 2 hopp. Full fart, mye bra, men dessverre førerfeil på tredje siste hinder og disk. Men neste gang. :-) Alpenglow Tally-Ho of Kelimoor, ALPHI, 2. jkkl med hp, DERMED har Alphi, 14 mnd, fått hp HVER gang hun er stilt for tre totalt forskjellige dommere, og med flotte kritikker, sjekk vår hjemmeside http://www.kerenza.no/ etterhvert. Vi er superstolte av både hund og oppdretter Aiyana. SOM forresten har et kull med samme kombinasjon som Alphi, om mulig enda vakrere i Eidsdal. I helgen har vi sett dem. Utrolig. Rapport følger.

Men er du på jakt etter en vakker golden som kan og vil jobbe, sjekk ut http://www.kelimoor.com/.

Eidsdal here we come - OG 2 x 2. plass

Nå er vi snart på vei til Aiyana oppdretter og Eidsdal, ikke langt unna Ålesund. Vi skal først og fremst hilse på Aiyana. OG det nye valpekullet som er samme kombinasjon som vår egen Alphi! Vi gleder oss til turen, vi gleder oss til å se Aiyana og vi gleder oss til å se valpene. I tillegg skal vi drive med litt utstilling og agility i Sunnmørshallen. Rapporter kommer.

Onsdag denne uka ladet vi opp med uoffisiell lydighetskonkurranse på Antrozoologisenteret. FØRST av alt MÅ vi få gratulere vår gode treningskompis Kjersti med Scampy med hele 190 poeng og seier i klasse 1! HURRA hurra. Dere har jobbet hardt for dette, og så utrolig bra at dere begynner å lykkes. ER SÅ glad for dere. Pepita og Eva var ikke dårligere enn at vi kapret andre plass med 186,5 poeng. Det ble tiere på: Tannvisning, fellesdekk, fri ved fot, innkalling og helhet. :-) 12 deltakere. Penny konkurrerte igjen med broder Balder i elite. Denne gangen var det bruttern som trakk det lengste strået med 262 poeng og sitt første uoffisielle cert! Penny fikk 240 poeng. Ingen null igjen. Mye bra tempo og humør, surr med ruta og på avstand klappa folk så tidlig at Penny begynte å kaste seg rundt for å finne pølsa si, FØR jeg var kommet tilbake. Hun hadde et FLOTT driv og glede i momentene, spontan jubel gjorde at Penny tenkte at NÅ kan jeg endelig få pølse. I dag belønnet jeg ganske mye, og jeg "ødela" for Penny på apportdirigering. Jeg trodde hun skulle dra mot midten men hun visste hvor hun skulle. Vi fikk retta det opp. Det kjipeste i dag var innkalling. Penny stopper bra, men plutselig dekker hun. Mye rart vi skal igjennom med de ulike øvelsene syns jeg. På manesjen var hun også helt ut å svømme, dvs ikke riktig skjønte hva jeg dreiv med før plutselig stå kommando kom. Alt i alt en morsom dag på jobben, og DET er det viktigste. Nå gleder vi oss til å få trent bittelitt også. HURRA for lyse sommerkvelder.

RAPPORT følger fra Eidsal.

Spor og spor

Aller først for de av dere som IKKE har fått med dere Sofies reportasje fra Svalbard, gå hit og les FØRST!!




På selveste 17. mai var jeg og Kjersti ute og trente spor. Det ble en god opplevelse for alle. Penny går faktisk bedre og bedre spor. Dette blir derfor en litt lang statusrapport for mitt sporarbeid med våre to goldens for tiden. Denne våren har jeg trent mer spor enn noen gang med Penny, og jeg har vært mye mer målbevist i spor-treningen enn tidligere. Jeg har hatt fokus på tre ting: Penny må få ned stressnivået i sporarbeid. For det første må jeg som fører stresse mindre. Det begynner å hjelpe, syns jeg. For det andre må jeg holde Penny mer igjen, både i sporoppsøk, i påsett etter pinner, men også i lette partier, der jeg har lett for å slippe litt opp. Jeg legger meg bakover, holder igjen, MEN roser henne samtidig. Nesa hennes går mer ned og hun jobber bedre og mer konsentrert. Og jeg krever av Penny at hun roer seg ned. For det andre har vi jobbet med vinkler. Det begynte med at jeg la små pølsebiter i vinklene, startet ca. to meter før vinkelen og la små biter ganske tett til to meter etter vinkelen. Etter noen ganger begynte jeg å variere med at det ikke lå pølsebiter i alle vinkler. Jeg har også satt store krav til at Penny ikke får gå over vinkelen med mer enn får ca. to meter. Når hun gjør det stopper jeg henne og sier fra at nå må hun følge med. Når man skal jobbe på denne måten er det mange ting som er viktig. Ikke minst er det viktig at jeg er 100 prosent sikker på hvor sporet går. jeg og Penny har vært på så mange rådyrjakter og elgsafarier i vår sporkarriere, at vi trenger ikke det mer: Derfor går jeg bare spor nå som er merket, eller at jeg vet hvor det går, eller sporlegger er sikker på hvor det går. Det er også utrolig viktig at du som fører er VELDIG konsekvent i hvordan du takler utfordringer. Det tredje jeg jobber med er altså vilt. Og her får jeg ikke gjort annet enn å trene på steder hvor jeg vet det går masse rådyr og elg, og hvor jeg vet at jeg ofte kan havne på helt ferske spor. 17. mai var det faktisk en elg som hadde krysset sporet vårt etter at det var lagt ut. Det så vi av en rykende fersk "ruke" som ikke var der da jeg la ut sporet. Penny reagerte, men valgte sitt eget spor videre. Jeg tror vi trenger månedsvis med forstatt trening på det vi nå er i gang med. På 17. mai løste Penny oppgavene sin utmerket, men på slutten var det en enkel strekke der jeg ga for mye fart, og vi mistet sporet. Vi klarte imidlertid å gå tilbake å finne igjen sporet og slutten, uten at hverken jeg eller Penny ble for stressa. Men det er altså sånn at Penny MÅ ha passe tempo i sporarbeidet, og at slurvingen kommer MED EN GANG tempoet går opp. Sporet på 17. mai inneholdt OGSÅ at jeg hadde krysset eget spor. Jeg og Kjersti la nemlig opp Penny og Scampy spor samtidig, med krysninger. Så gikk vi Scampys spor først, så Penny måtte skille mellom det gamle Eva-sporet og den ferske krysningen. I det første krysset var det veldig vanskelig, og Penny jobba veldig for å løse utfordringen, men klarte det - helt selv. Og beviset for at hun faktisk løste det helt selv var i krysning to. Der var hun bare ute og sjekket det ferske "eva-sporet" og valgte raskt det eldste. Hurra! :-)

Til slutt var det Alphi sin tur å gå spor. Denne gangen debuterte hun i høy lyng. OG hun løste det selsvagt veldig bra. Alphi imponerer meg STORT i sitt sporarbeid. Hun demper automatisk tempoet hvis det er vanskelig, hun går ultra nøyaktig, går bare noen desimeter ut av sporet før hun reagerer og vender tilbake for å gå AKKURAT på den siden av en liten busk eller en stubbe. Vi har startet med å introdusere "svenskepinner" i sporet. Alphi markerer dem, men apporterer ikke ennå. Men en markering er en god start, at de skal plukkes opp og leveres meg skal vi jobbe videre med. Jeg har valgt å introdusere pinnene selv om vi ikke har lært apporteringen ennå, forde i vårt sproarbeid er det viktig at hundene ikke bare får en forståelse for å gå spor, de skal også bli lært opp til at det å forholde seg til berørte gjenstander underveis er en viktig del av sporjobben. Alphi er VELDIG glad i å gå spor, men forståelsen for gjenstander i sporet og at det er slutt når det er slutt, begynner å komme. På mange måter er Alphi nesten motsatsen til Penny i sporet. Det er veldig morsomt at det ser ut som jeg har klart å bruke mye av det Penny har lært meg til noe bra på innlæringen av Alphi. I tillegg er nok Alphi i mye større grad en golden som er født med nesa i bakken. Penny er mer en overværsgolden en Alphi, Alphi behersker nok bedre både overvær og bruk av lav nese.

Alle fotos nok en gang: Kjersti Ørgersen Hartman

17.mai feiring

Det var ikke bare Pennys bursdag som ble feiret 17. mai. Nasjonaldagen måtte også markeres. her i form av bilder (Fotos Kjersti Ørgersen Hartmann og Sofie Vega Wollbraaten).

Penny fyller 6 år i dag

I dag fyller Deeside's Miss Moneypenny 6 år. Da kunne det være på tide med en kort presentasjon av hennes mangfoldige liv så langt:

En søndag første helg i juli 2002 dro Sofie og Trudy til Alice på Kråkerøy og hentet Penny. Penny kom hjem til Willma som var 4 uker på vei med sitt første og eneste kull. Det ble født 4 valper en måned senere, og Penny ble en fantastisk storesøster til de små. Hun lærte dem dralek med små papirlapper og oppførte seg imponerende. Penny prøvde seg i utstillingsringen som valp flere ganger, men viste ikke det helt store engasjementet for å bli beauty queen. Derimot når agilityapparatene ble satt ut på banen, da ble det liv i frøkna. Det ble derfor agility som ble hennes første satsingsområdet. Et av høydepunktene så langt var da hun og Sofie kapret andre plass i klasse 1 stor, i konkurranse med femti hunder i Oslo hundeshow. Penny var da akkurat fyllt tre år. Samtidig hadde Eva begynt å interessere seg for lydighet og bruks, og den samme våren hadde Penny debutert i bruks med fjerde plass av 15 og opprykk til C spor. Og på andre forsøk oppnådde hun 178 poeng i klasse 1 lydighet. Bare noen få måneder senere debuterte hun i klasse 2, med 168 poeng og opprykk til klasse 3. Og bare noen få måneder etter det igjen debuterte hun og oppnådde opprykk fra C til B i bruks. Det hører selvsagt med til historien at Sofie og Penny kvalifiserte seg til klasse 2 i agility og hopp det samme året.

Man kan trygt si at 2005 var et stjerneår for Penny. Men det har ikke gått så verst etter det heller. Men det blir vanskelige og mer krevende jo høyere opp i klassene man kommer. Lydigheten og bruksen har krevd mye av Pennys tid, derfor har det vært lite trening og deltakelse i agility de siste to årene. I 2007 fikk Penny opprykk til klasse elite i lydighet, etter å ha vært veldig nærme opprykk fra klasse tre til elite mange ganger. Men i mars 2007 i Grums lykkes Penny og Eva. 258,5 poeng og eliteklassen var i boks. OG så debuterte de i elite tre uker senere, med 203 poeng og tredje premiering. Det beste resultatet så langt har vært var andre plass og andre premiering og 245 poeng i Drøbak i september 2007. Penny har en lei tendens til å ville gå viltspor i steden for menneskespor. Vi har derfor ikke klart å komme oss opp i klasse A-spor ennå. Vi var veldig nærme i april 2007 da Penny i alle fall fikk et godkjent resultat i B. Hennes beste spor noengang. De andre 4-5 forsøkene våre i B har endt med henholdsvis forsøk på rådyrjakt og elgsafari. Nå har Eva bestemt at vi ikke starter før vi tror at mange treninsgtimer gjør at vi har større sjans for å lykkes. Penny elsker å gå spor og vi trener kanskje mer spor nå enn noen gang. Men det er bedre å ha gode sporopplevelser på trening, og sørge for at vi lykkes, enn dumme opplevelser i konkurranser. Men vi har slett ikke gitt opp bruksen helt.

Status for Penny i en alder av 5 år var altså i elite lydighet, ag og ag hopp klasse 2, og godkjent b-spor hund. I 2007 ble hun tredje beste retriever i eliteklassen sammenlagt. Ikke verst det heller. Bortsett fra dette er vi alle Osloveien veldig veldig glad i Penny. Gratulerer med dagen. :-)

Svalbard!

Som kanskje noen har fått med seg, dro jeg og tre andre i klassen pluss to lærere, til Svalbard torsdag natt.
Turen var en premie på et prosjekt første klasse hadde på skolen. Problemstillingen vår var: Hva skjer med dyrene når isen smelter? Til dette lagde vi en film med klipp fra NRK's serie "Ut i naturen" pluss en animasjonsfilm.

Det var en helt utrolig opplevelse, og det er ingen tvil om at jeg skal tilbake en gang!!! Når vi skulle dra hadde jeg egentlig mest lyst å "ikke rekke flyet"! :)

Som sagt dro vi natt til fredag, flyet gikk kl tolv fra Gardermoen, og vi landet på Svalbard kl tre. Var veldig rart å dra fra varmt og mørkt til kaldt og LYST! Siden det var midnattsol var det veldig vanskelig å sove når vi kom, sovnet vel rundt 5 og sto opp 0930!
Fredagen var vi en tur på universitetet (verdens nordligste universitet og bibliotek, ved siden av verdens nordligste butikk o.l.!) og fikk et lite foredrag om Svalbard, litt historie osv, og en omvisning i bygget. Senere var vi på "sightseeing" (i minibuss) rundt om i Longyearbyen og fikk se noen av de mange gruvene (fra utsiden altså). Fikk også se frøbanken! Riktignok også fra utsiden da ingen har adgang inn dit.
På kvelden spilte vi kort og biljard på hotellet vi bodde på, veldig koselig!

Pga permafrosten er alle bygg på Svalbard enten brakker, eller bygg på stolper. Hvis ikke hadde isen under smeltet og huset hadde blitt liggende og flyte i en stor vanndam! Så mange av byggene ser ut som kunstverk :)

På lørdag sto vi opp tidlig (08 er tidlig på ferie!!) og spiste frokost, og kledde godt på oss. Vi ble hentet av en rød beltebil og turen gikk opp mot en isgrotte. Guiden sa i fra at pga været hadde de ikke kommet opp en bakke dagen før, men at hun trodde det skulle gå bra i dag. Men det gjorde det ikke! Alle gikk ut og så på at denne nærmest tanks-liknende bilen slanget seg opp i dyp snø, for så å skli sakte tilbake igjen, rundt 8-10 ganger. Tilslutt ble det bestemt at de som ville kunne gå opp til isgrotten, men guiden hadde ikke gått dit før. Pga forskjellige ting ville ikke jeg gå opp, men vi fikk leid en snøscooter, og kjørte rundt i Longyearbyen og opp i fjellet mot isgrotten. Har aldri kjørt på (eller for den saks skyld SETT) en snøscooter før, så det var utrolig moro!! Etterhvert fant vi de andre, og fikk gått (eller aket!) ned i isgrotten. Hadde da lagt fra meg kameraet på hotellet siden jeg tenkte at vi ikke fikk se isgrotten! :(
Men det gjorde vi altså og det var helt utrolig flott! Det så akkurat ut som man ser på tv, men mye mye finere. Nesten uvirkelig! Hver vår smelter isgrotten og en ny blir dannet, så det er sikkert en forskjellig opplevelse hvert år!

På søndagen gikk vi rundt i byen, som er ca på størrelse med Drøbak. Vi var innom museet, hvor de bl.a. hadde en stooor isbjørn (som var skutt på halvannen meter avstand!!). Det var heldigvis det nærmeste vi kom isbjørn, selvom man måtte ha rifle når man gikk såvidt utenfor byen.

Rundt halv fire ble vi hentet på hotellet, for så å låne varmedresser og støvler. Dette var fordi vi skulle på hundesledetur! Før vi dro ut på selve turen fikk vi snakke litt med noen valper, ta litt bilder og nesten ta med en under jakka. :) Vi fikk også vite litt om styrkene og svakhetene til de forskjellige trekkhundrasene de brukte på kennelen. Senere fikk to av oss prøve å sele på hundene (mye lettere enn vanlige seler faktisk, du bare drar dem over hodet deres!).
To og to delte slede med seksspann, mens en fikk kjøre alene med firespann. Det første vi klarte å gjøre når vi kom ut, var såklart å velte. :) Men det var bare å reise seg opp igjen så fortsatte hundene. Utrolig sterke og flinke hunder!!
Turen gikk på rundt to timer (selv om det føltes ut som ti minutter, det gikk så fort!), og vi fikk se et utrolig vakkert og uforstyrret landskap. Vi var også utrolig heldige med været. Nede i byen var det gråvær og snø, mens der vi var, ikke langt unna, var det sol og klar himmel! :) Det fulgte oss stort sett hele turen også!

Søndag natt, kl 02, ble vi hentet til flyplassen. Hadde virkelig ikke lyst å dra, og ønsker fortsatt jeg kunne blitt igjen!
Flyet gikk uansett kl 0330 og vi landet i Oslo rundt 0630.

Har sjelden/aldri hatt det så gøy!! Svalbard er et sted man bare må dra! :D

Alle fotos: Sofie Wollbraaten

På jakt etter vakker golden med gode bruksegenskaper?

Hvis du ønsker deg en golden med gode bruksegenskaper, energi og vakkert utseende, ja da kan det hende at den rette venter på deg i Eidsdal. Kull nummer to etter Trewater Tally og Deeside's Sweet'n'Sassy er nå tre uker gamle. Som første kull tegner det til å bli vakre valper med tradisjonelt engelsk utseende, gode neser og en herlig arbeidslyst. Sjekk ut mer på hjemmesidene til oppdretter for Kelimoor, Aiyana Lea.

På svømmetur i Drøbaksundet

Vedlagte bilder er tatt to meget tidlige morgener, på tur i Badeparken i Drøbak. Penny startet badesesongen for lenge siden, og det gjorde Alphi også, men IKKE svømmesesongen. Pennys morgentrim har de siste årene bestått av mange hundre meters svømming sånn i 6-tiden om morgenen. Som dere ser av bildene har nå Alphi OGSÅ kastet seg på "svømmebølgen". Det er Drøbaksundet, og Oskarsborg og Håøya dere ser i bakgrunnen på noen av bildene. Pepita er også med oss, og hennes jobb er å redde ballen, etter at de blonde til stadighet roter den bort i bølgene.

PS: Må bare minne om valpene i Eidsdal. Aiyana oppdretter har lagt ut enda flere bilder av de nye søskenene til Alphi. De ser så vakre ut.

And the winner is.........

Statesman Deep Purple - Pepita og Sofie.

1. mai var de fleste oss av gårde igjen til Moss som medhjelpere for Moss på deres stevne og som deltakere. Denne gangen debuterte Sofie og Pepita sammen i agilityringen, og hvilken debut! De to har nesten aldri trent sammen, men klarer likevel: Femteplass i agility klasse 1 liten, av 17 startende, men ENDA BEDRE: De vant hopp klasse 1, feilfrie i et feiende fengende flott løp i øspøs regnvær!! Utrolig morsomt og supergrattis til de to. Spørs om ikke Eva får kamp om "handlerjobben" på Pepita nå. :-)

Og dermed er Pepita kvalifisert for å starte i klasse 2 i hopp (mangler bare 1 av 3 opprykksnapp til klasse 2 i vanlig agility).

Flere bilder fra hele stevnet kan dere se i Kerenzas webgalleri: http://www.kerenza.no/agility_stevner